Autorius: Heine Johansen

Heine er driftskoordinator i Vinoteca. Han har mer enn 20 års erfaring med arbeid med vin, med alt fra restaurantkonsernledelse til journalistikk.

Vin til julematen

De beste matchene rundt kjøkkenbordet.

Selv om mange tradisjonelt har øl og akevitt til julematen, føler jeg meg nok så trygg på at besøkende på denne siden benytter anledningen når man er samlet rundt julemiddagen til å åpne noen gode flasker vin. 

Norsk julemat har det felles at rettene passer bedre til hvite enn til røde viner. Når du begynner å analysere hva rettene inneholder, vil du også oppdage at de har ganske mye sødme. Selv om det ikke alltid er strengt nødvendig, sier en av hovedreglene for mat- og vinparing at det man drikker skal være søtere enn det man spiser. Det betyr at når kålrabistappen kommer på bordet, er det ikke tørre viner vi ser etter. Liker du ikke vin med restsødme? Det er heldigvis måter å komme rundt denne regelen på.

Vin til pinnekjøtt

Uansett hvordan det serveres, er det ikke til å komme bort fra at pinnekjøtt er kraftig og smaksrik kost. I tillegg gir tørkingen av kjøttet sødme og umami – og sødme, det får du også fra kålrabistappen. De beste paringene jeg har hatt til pinnekjøtt er riesling med restsødme og alder. Finner du f.eks. en spätlese med 20+ år på baken, bør det være ideelt. En slik vin har nemlig alle tre nøkler for en vellykket paring med pinnekjøttmiddagen. Den har noe sødme igjen som balanserer mot stappen og sødmen i kjøttet, men på grunn av alderen er sødmen integrert i vinen. Modningspreget gjør at den parer godt mot umamien i retten. Smaksintensiteten i riesling med alder er kraftig nok til å bryte gjennom smaksrikdommen i retten. I tillegg har vinen syre nok til å rense munnhulen for fett. 

Andre vellykkede paringer til denne i utgangspunktet ganske vanskelige retten, handler om at vinene må være syrlige nok og ellers helst ha modningspreg. Det kan være viner som fullmodne Bordeaux’er, Champagne – ideelt sett med både modnings- og autolysepreg eller for den eventyrlystne kan det være oksidative oransjeviner. Jeg vil også legge inn et bud om at viner til en slik kraftig rett trenger en viss konsentrasjon – og altså kvalitet – for ikke å drukne. Ikke gå for Cremant eller Cava denne dagen. 

Vin til svineribbe

Som med pinnekjøttet, har også denne julematen en del sødmeelementer som gjør at en riesling med restsødme er en god match. Men paringsmessig er svineribben langt mer tilgivende enn pinnekjøttet. Her er de fleste hvite viner med god kvalitet, et godt nivå av fruktighet og med god syre, gode matcher. Her kan du også matche såkalte «fruit forward» rødviner til med godt hell. Det kan være viner på druer som pinot noir, gamay, barbera – eller for den del rike viner laget på f.eks. zinfandel. Nøkkelen er bare god nok intensitet og kvalitet i frukten. 

Vin til lutefisk

Lutefisk er en smaksrik rett. Det enkleste du gjør for en god match, er å kjøpe en litt rik riesling GG. Med sennepssaus, heller enn bare sennep, som er tradisjon noen steder, begynner man også å nærme seg chardonnay av god kvalitet – gjerne amerikansk chardonnay i burgundstil for litt tydeligere fruktprofil. Noen vil argumentere for at teksturen og baconet gjør at man kan gå for røde viner med lite tanniner, som pinot noir – men jeg synes ikke det er særlig vellykket. 

Vin til kalkun

Kalkun serveres på en rekke forskjellige måter, og stilmessig kan dermed den ideelle paringen dermed variere litt fra rett til rett. Til kjøttet kan man velge lyse og syrlige røde viner. Har den nok intensitet til å motstå tilbehøret, kan det bli riktig godt. Smaksrike hvitviner er også en god match – og igjen er riesling av god kvalitet den enkle løsningen. 

God jul

Når alt dette er sagt, husk at jul er feiring. Samlingen rundt bordet, familien, samværet er det som skal være i fokus. Drikk det du har mest lyst å drikke til maten, uavhengig av om matchen er god eller ikke. 

Sjokklufting

Nesten helt sort bilde hvor man så vidt skimter en flasketut hvor det kommer ut dråper av rødvin.

Når du ikke har tid til å vente

Noen ganger har vi ikke tid til å vente. Vinen som står foran bare skriker etter å åpnes og drikkes, selv om du egentlig vet at den er altfor ung. De gangene når nysgjerrigheten tar overhånd eller muligheten rett og slett bare byr seg. Hva skal man gjøre, hvis favorittvinen plutselig skinner mot deg på en vinliste mens du er på ferie? Skal du la være å kjøpe den, bare fordi den er litt for ung? Neppe!

Såkalt sjokklufting har bredt om seg de siste årene. Ideen er at ved å tilføre nok luft til vinen, kan man fremskynde aldringsprosessen.  Det debatteres om og når det fungerer – men det kan du finne ut av selv. Her er noen eksempler på hvordan folk sjokklufter vinen.

Med karaffel: Åpne flasken og snu den rett opp-ned i en karaffel, slik at den helles ut av flasken så voldsomt som mulig. Rist eller snurr på karaffelen etterpå slik at så mye luft som mulig piskes inn i vinen. 

«The Fourrier shake»: Har du allerede fått vinen i glasset? Legg hånden over glasset, slik at den dekker hele åpningen. Rist! Litt grisete, men noen mener det er verdt det. 

Skumpisker: Liker du å være godt forberedt? Still med en slik skumpisker som man bruker til å få skum i melk til kaffen. 

Blender: Opp til flere steder på internett kan vi lese om dem som mener at de har stor suksess med å kjøre vinen i blenderen. Vi er skeptisk – men kanskje verdt et forsøk hvis vinen er ekstra tverr og vanskelig? 

Vin modnes ved at det oppstår prosesser i vinen over tid. Spesielt viktig for aromaen sin del er det at aromastoffene utsettes for oksygen og dermed oksiderer, litt på samme måte som duften av eplekjøttet endrer seg fra du nettopp har kuttet en bit av eplet til en halvtime senere. Litt av debattgrunnlaget for om sjokklufting fungerer eller ikke, handler om at vin inneholder en rekke konserveringsmidler som nettopp hindrer slik oksidasjon. Det er ikke gitt at å piske inn luft endrer på det. 

Likevel er det mange som sverger til metodene som er nevnt over. Kanskje er de verdt å prøve neste gang du har med en vanskelig vin å gjøre? Bare husk at vi ikke tar ansvar for resultatet.  

Bra utvikling på kort tid

Champagnekorker i en vase.

Viner som tjener på kort lagring

Noen viner trenger mange år før de viser noen utvikling som helst. For eksempel er de fremste toppvinene fra Bordeaux slike viner som du enten må like unge eller må smøre deg med stor tålmodighet for å nyte når de når sine kompleksitetstopper. 

Andre viner er enkle konsumviner og vil ikke utvikle seg noe særlig i det hele tatt. Disse vinene er ment for å drikke tidlig, og vil bare falle i kvalitet etter hvert som de blir eldre. 

Det finnes likevel en gylden middelvei for deg som er utålmodig – viner som ikke trenger 10 år før de viser sine første tegn til modningsaromaer, viner som viser merkbar endring etter kun få år i kjelleren. 

Generelt viser hvite viner tegn til modning mye raskere enn røde viner. Det har med å gjøre at det er mer konserveringsmidler, i form av for eksempel tanniner, i røde viner enn i hvite.

Selv har jeg en hang mot nokså unge viner, spesielt på hvitvinssiden. Jeg har jobbet mye med tysk vin over lang tid og gjennom det bekjentskapet har jeg også gjort meg opp noen ganske bestemte meninger om hvordan jeg vil at rieslingene jeg drikker skal være. De fleste GG’ene for eksempel, endrer ganske betydelig karakter i løpet av de første 3-5 årene etter at de blir sluppet på markedet. Ikke at de utvikler et aromabilde vi forbinder med moden vin – men de åpner seg opp og bretter seg ut. I min verden er GG fra en god produsent med 4-5 år på baken noe av det beste som finnes.

Enda mer utvikling får du i musserende viner laget på tradisjonell metode. Spesielt de vinene som har ligget noen år på bunnfallet sitt vil i mange tilfeller ha merkbar utvikling i løpet av relativt kort tid. I prinsippet kan du si at jo lenger en musserende vin har ligget på bunnfallet, jo kortere tid trengs den å lagres før den er fullmoden. Jeg har hatt mange flotte opplevelser med både Champagne og andre musserende viner som går fra å være stramme og innesluttede i det de blir sluppet på markedet, til bli rike og flotte viner på bare et par-tre år.  

Hvorfor kjøpe flere flasker av samme vin?

Støvete flasker i hylle som har en bred V-form.

Følg utviklingen

Det er flere distinkte steg på veien mot å bli en vinsamler. Ofte begynner det med nysgjerrighet. Du slutter å alltid kjøpe den samme flasken til lørdagskvelden og begynner å utforske. 

Etter at du har smakt en god gjeng med viner, er det kanskje på tide å melde deg på et vinkurs. Et annet sted i dette nyhetsbrevet kan du lese om vårt søsterfirma Norsk Sommelierutdannelse sitt grunnkurs i Oslo. Ta gjerne en titt på det. 

Mange snubler inn i vinsamling. Kanskje fikk du en flaske til en feiring som var såpass interessant at du gjerne ville ha en spesiell anledning for å drikke den. Kanskje forble en flaske uåpnet etter en middag. Etter hvert utvikler noen få flasker seg til en liten samling. Det er nemlig ganske praktisk å ikke måtte ta stoppet innom polet på en hektisk fredag. 

Steget fra å kjøpe én av hver flaske til å kjøpe kasser er ganske stort. For det første blir kostnaden større. Dernest, eller kanskje derfor, melder usikkerheten seg. Jeg er begeistret over denne flasken nå, men vil jeg fortsette å være det om ett år? Om fem? Kommer den til å utvikle seg godt, og er det ikke noen andre flasker jeg heller har lyst på? 

Nettopp den usikkerheten – eller spenningen, om du vil – er nettopp noe av det som gjør det gøy å samle vin. Det er bare to måter å vite om kjøpet var verdt det: Enten skjer det når du åpner flasken og får en himmelsk opplevelse. Eller du selger vinen på auksjon med profitt. 

Nettopp det å kjøpe flere flasker av samme type er nøkkelen til å virkelig løfte forståelsen for hvordan vin utvikler seg. Bevæpnet med smakebok og likest mulige forhold ellers, kan du åpne én flaske hvert år i for eksempel 6 år. Underveis vil du legge merke til hvordan vinen utvikler seg fra år til år. Kanskje går utviklingen seint og du bestemmer deg for å hoppe over et år eller to. Kanskje går den litt fort og det er på tide å drikke flaskene du har igjen. Uansett får du en helt annen innsikt i vinens verden enn tidligere.

Jakten på det aller beste

Vinflasker i en rustikk stålreol.

Hvordan få tak i kremvinene?

Er du en av dem som er opptatt av å få de aller beste vinene i kjelleren, koste hva det koste vil? Det er ikke lett, men vi har likevel noen tips som du kanskje ikke har tenkt på. 

Det er stor rift om de aller beste vinene, selv her i Norge. Alle har fått med seg de vanvittige køene under Bourgogneslippet på Vinmonopolet hvert år. Det finnes imidlertid andre ruter å gå for å få tak i noen av de ordentlige godbitene. 

Auksjonsselskapet Blomquist arrangerer månedlige vinauksjoner i samarbeid med vinmonopolet. Er du heldig, kan du finne noen ordentlige godbiter. Neste auksjon starter 29. august på auksjonsselskapets nettsider, så følg med. 

Det kan også lønne seg å gjøre jevnlige polsøk på vinmonopolets sider. Søk på spesifikke produsenter du er opptatt av. Selv om vinene har vært utsolgt over tid, kan ting skje – for eksempel kan kunder ha levert tilbake uåpnede flasker, som da selges på nytt av det lokale vinmonopolet. Det kan også være lurt å sjekke vareutvalget på spesialpol i andre byer enn der du bor. Vinmonopolet sender deg ikke viner fra butikkhyllene i posten, men kanskje du har en venn eller en gammel tante i byen som kan gå innom og hente vinen for deg? 

Jobb med å komme deg på importørenes allokeringslister. Dette er listene hvor du får tilbud om vinene som importeres i så lite volum at de gjerne ikke listeføres på vinmonopolet. De må bestilles til polet via importør – og da må du vite om at vinene finnes. Noen slike lister kan du melde deg på selv, via importørenes nettsider – mens hos andre må du kontakte importselskapet for å få tilgang.
 
Det er også lov å drive såkalt privatimport av vin i Norge. Det er flere krav knyttet til at vinen skal kunne regnes som privatimport – og diverse avgifter og merverdiavgift må betales i tillegg til frakt. Til sammen gjør dette at vinene oftest er minst like dyre som viner kjøpt på Vinmonopolet, men hvis du ser en flaske du bare må ha i en utenlandsk nettbutikk, så er det altså lov å importere den selv, så lenge det er til eget forbruk. 
   

Hva skal til for å bygge et godt vinrom?

Kanskje har du vært der – eller i hvert fall sett bilder av romantiske kjellere fulle av vintønner i et klassisk vinområde. Men hva er det egentlig som skal til for å bygge en vinkjeller eller et vinrom hjemme?

Mange slags vinrom

Et vinrom kan være så mangt. For noen er det et kabinett med skyvedører i glass på veggen. For andre har hele kjelleren blitt disponert for å kunne samle vin. Fellestrekket, uansett hvor du har vinen din – er at det viktigste er at vinen ligger godt og trygt. Det må ikke bli for varmt. Ikke for kaldt. Ikke for fuktig. Ikke for lite fuktig. Ikke rystelser. Ikke sterkt lys.

En naturlig kjeller

Hvor god kjelleren din må være, kommer litt an på hvor lenge du har tenkt å lagre vinen. Har du en drikkehorisont på 3-4 år? Da holder det at du har et litt kjølig rom. Liker du å ha det kjølig på soverommet? Kanskje kan plassen under sengen, eller et garderobeskap brukes til å lagre vinen. Føler du deg trygg på at det aldri fryser til i kjelleren? Da kan det også være et alternativ. Etter hvert som du samler, kan også et vinskap være løsningen.

Utfordringene med å lagre vin blir større etter hvert som samlingen vokser. For det første blir samlingen mer verdt. For det andre blir lagringshorisonten gjerne lengre – vi rekker ikke å drikke opp alt vi har samlet. Med det blir risikoen med naturlig lagring gjerne for store – og vinskapet for lite.

Logistikken ved større samlinger

Enten du har tilgang til en perfekt kjeller som holder ideell temperatur og fuktighet gjennom året – eller du får bygget et moderne vinrom, er det viktig med gode reolløsninger når du begynner å få en større vinsamling. Har du ikke det, blir det vanskelig å finne vin du leter etter. Kanskje glemmer du også flasker du eier – og de rekker å bli dårlige før du rekker å drikke dem. Da mister du verdien både av vinen i seg selv, og verdien av gleden det er å drikke den.

Bildet er hentet fra et stort prosjekt Vintageview gjorde for District Winery i Washington.

Skal du først i gang med å organisere vinsamlingen, kan et lurt første seg være å notere deg hvilke typer viner – eller egentlig vinflasker – du er mest interessert i. Er du for eksempel glad i å samle burgund? Da trenger du litt andre hyller enn om du er mest glad i riesling. Vil du sette av plass til større flasker? Det bør også tas hensyn til i planleggingen.

Vinrom i moderne bygg

Bor du ikke i et forblåst, gammelt hus på landet? Bor du kanskje ikke i et hus i det hele tatt? For de fleste er ikke de naturgitte forholdene gode nok, enten det er hjemme eller på restauranten, gode nok til å lagre vin over lang tid. Skal du gi flaskene de perfekte forhold, må du bygge vinrom med aktiv kjøling. Med en gang kommer det noen kompliserende faktorer. Kort sagt, er det disse: vinrommet ditt må være stort nok (ofte er problemstillingen dypt nok) til at det er plass til en kjølemaskin. Det bør være fullisolert, både for å hindre eventuelle problemer med kondens i veggene og for å sikre gode nok forhold for kjølemaskinen. Kjølemaskinen må være dimensjonert riktig til rommet du har bygget og trenger et sted å trekke inn kald (nok) luft og et annet sted å slippe ut varm luft og kondensvann.

Høres det mye ut? Heldigvis finnes det folk som oss, som spesialiserer seg i dette. Men har du først bygget et rom isolert til kjøleromstandard og funnet en løsning for lufting og drenering – da har du løst det meste.

Hvordan begynne å lagre vin hjemme? 

Her er noen hemmeligheter til deg: du trenger ikke å være millionær for å begynne å lagre vin. Du trenger heller heller ikke en vinkjeller eller et vinrom. Du trenger ikke en gang et vinskap. La det komme senere. 

Det er et etablert faktum at vin tar skade av å være i et for varmt eller for kaldt klima over tid. Så kan man spørre seg: hva er for varmt eller for kaldt? For å sette noen yttergrenser kan vi si at vinen ikke bør være så varm at den utvider seg (og at korken spretter ut) eller så kald at den fryser (og korken spretter ut). Utover dette, vil vinen utvikle seg fortere og dårligere hvis den lagres for varmt.

Når vi bygger vinrom hos folk, pleier vi å anbefale dem å holde temperaturen på mellom 9 og 11 grader, alt etter som hvilke viner de fokuserer på. Da får man en sakte utvikling i vinen, noe vi tror er aller best for vinen. Er vinsamlingen din allerede verdt mange titalls tusen kroner? Vel, da er det en god investering å sikre den ved å bygge et temperaturkontrollert rom. Er du litt nysgjerrig og lurer på å begynne å samle? Bare begynn å kjøpe litt flere flasker enn du kommer til å drikke til helgen. 

Det var mange som begynte å samle vin fordi de var lei av å stå i polkø under pandemien. Vinene ble lagt i boder, i klesskap – og min favoritt, under sengen på soverommet. Det handler om å finne kjølige områder hjemme som du kan bruke til lagringen. Etter hvert som du begynner å samle litt vin, er det lurt å få seg et stativ som vinene kan ligge i. Du vet, sånn at vinen ikke ligger strødd utover gulvet (bildet over). Vi har mange du kan velge mellom. 

Kanskje kan et første mål være å kjøpe inn litt forskjellige viner slik at du alltid har en vin på lur til lørdagsmiddagen – litt uavhengig av hva middagen er. Da slipper du å måtte planlegge turen innom polet før du drar hjem på fredagen. Det er små, men viktige grep for å skape et mer avslappet liv. 

Et første mål for samlingen kan for eksempel være å samle:

– 1 cremant eller cava av god kvalitet

– 1 champagne

– 1 chardonnay av bra kvalitet

– 1 tørr riesling

– 1 riesling med litt restsødme

– 1 frisk rødvin med lite garvestoffer

– 1 kraftig med en del garvestoffer

Bare med disse 7 vinene vil du være klar til å finne en ganske bra match, nesten uavhengig av hvilken rett som havner på bordet. Husk bare å fylle på etter hvert. 

Må vinen være dyr for at den skulle lagres? 

Du kan lagre rimeligere vin enn du tror.

Ideen de fleste har om lagringsvin, er at den må være dyr og eksklusiv. Selv om det er en viss kobling mellom pris og lagringsvennlighet, trenger det ikke alltid å være sant. 

Lagring av vin, spesielt for entusiasten, er oftest et personlig prosjekt. Det handler om at vinen skal utvikle seg til et nivå hvor den smaker ideelt for den som samler vinen. Mye av det som er spennende med å samle vin, er å følge vinens utvikling over tid. Altså kjøper man flere av samme vin for å åpne flaskene i et gitt intervall og følge med på hvordan vinen utvikler seg. 

De dyreste vinene har ofte lang lagringshorisont. For en del viner kan man regne med å måtte vente i 20 til 30 år før vinene står i full blomst smaksmessig. Fordelen med å kjøpe rimelige viner for modning er at lagringshorisonten på langt nær er like lang. 

En av mine første aha-opplevelser var med noen flasker Billecart Salmon Réserve Brut som hadde fått ligge 3-4 år. Det var huschampagnen på stedet jeg jobbet på tidspunktet, så jeg smakte vinen relativt ofte. Den aktuelle kassen hadde blitt liggende på lageret til restaurantgruppen i forbindelse med en flytting. Uhellslagring, kan man kanskje kalle det – men vinen var super, og hadde åpnet seg betraktelig i forhold til yngre versjoner. Jeg har gjort det samme med flere NV-champagner, og de vinner ofte stort på bare noen få år med lagring. 

Blant de aller rimeligste vinene er det langt mellom hver vin som er egnet for lagring. Men samtidig finnes der noen juveler innimellom, som gir god uttelling ved lagring. I dette nyhetsbrevet gir vi deg hver uke tips til viner som kan sparke igang lagringskjelleren din på budsjett. De kan være viner som er hentet fra litt utenfor allfarvei – eller som er laget av produsenter som et spesielt mål, selv for sine enkleste viner. 

Hva skjer når du gjør feil med lagringen?

Jeg har gått i de fleste fellene.

Da jeg begynte å kjøpe vin som ung sommelier var det ikke forholdene for vinen som stod i høysetet. Blant de første vinene jeg kjøpte for videre lagring, var Champagne Lansons Gold Label 1996. Jeg la tre flasker i sengetøyskuffen under sengen, det kaldeste stedet i leiligheten min på den tiden. Flaskene fikk ikke ligge lenge, de ble åpnet på et nachspiel et par uker senere. Med andre ord, et totalt mislykket første forsøk på å modne vin hjemme. Jeg lærte likevel en viktig lekse: kjøper du vin for modning, bør du også alltid sørge for å ha nok drikkevin tilgjengelig som buffer mot at du drikker vinene du egentlig hadde tenkt å la forbli i horisontalen. 

Apropos horisontalen – det er når de mest ekstreme temperaturene kryper inn i vinkjelleren din at du merker best at du har lagret vinen feil. I mitt profesjonelle liv har jeg opplevd begge deler, både knuste flasker med vinslush inni, etter en frostnatt og at korkene har sprettet veggimellom etter at en ødelagt kompressor i et vinskap sørget for at temperaturen ble 45 heller enn 11 grader i skapet. Det ble en dyr fornøyelse for jobben min på tidspunktet. Det er to lærepunkt å ta med seg. Det ene er at selv om det som regel går bra med vinskap, er vinrom med egne kjølemaskiner tryggere hvis verdiene blir store nok. Fordi rommet alltid har større volum, skal det mye til for at kjølemaskinen skal klare å koke vinen hvis det skjer noe galt. Det andre er å beskytte vinen også mot temperaturer under frysepunktet. 

Etter å ha hatt ansvar for forholdsvis store vininnkjøp over mange år, er det likevel ikke disse ekstremtilfellene som sitter igjen i pannebrasken. Det er de mange mindre skuffelsene: som når du smaker flaske etter flaske av en bra vin fra en bra årgang, for eksempel fra Burgund – og vinen ikke har tålt årenes løp særlig bra. Når det ikke er noe definert feil med vinen, men den bare smaker litt kjedeligere enn du hadde ønsket deg. Når kompleksiteten mangler. Når du vet at grunnen er at den har blitt lagret for varmt. 

En vin som er ment for modning blir ikke ødelagt av å stå et par måneder i romtemperatur. Så skjøre er ikke de fleste viner. Men samtidig – hvor lang tid går det før du begynner å merke forskjell? Er det et halvt år? Ett år? To? Min erfaring er at det er forskjellig fra vin til vin. Og dessverre kan du ikke vite sikkert om vinen har tatt skade av å modnes for varmt før det er for sent. 

Etter hvert som samlemanien har begynt å gjøre seg gjeldende, har verdien av vinsamlingen min hjemme begynt å beløpe seg til en grei sum. Da er jeg glad for at jeg har et system på plass for å sikre verdiene mine mot både ekstrem kulde, varme – og den snikende ødeleggende effekten litt for varm lagring har. 

Når bør du lufte vinen?

Er det fallgruver å gå i?

Å helle vin i en karaffel har to funksjoner: For det første kan det være nødvendig for å fjerne bunnfall fra en godt moden vin, slik at du slipper å sile den førti år gamle portvinen din gjennom tennene. For det andre tilfører behandlingen luft til vinen – og luften, den gjør at aldringen av vinen går langt fortere. 

Selv om det er mange nyanser, er det i hovedsak tre kategorier av viner når det kommer til lufting. 

Den første kategorien er de enkleste vinene vi drikker. Disse vinene har ikke mange fasetter til seg og er rett frem drikkeviner. Slike viner vokser ofte ikke noe særlig på å luftes. På den annen side er det usannsynlig at de forringes av å luftes heller, slik at det skader ikke å prøve. 

Den andre kategorien er unge viner som er i begynnelsen av sin aldringreise. Slike viner kan gjerne oppleves forknytte og lite aromatiske. En god runde i en vid karaffel kan virkelig få vinen til å blomstre. Disse vinene har det til felles med forrige kategori at også disse vanskelig blir skadet av litt luft. Også her kan du gi vinen godt med luft. 

Den siste kategorien er hvor det blir litt mer vanskelig. Dette er viner som er fullt utviklede, modne viner. Samtidig som det er nettopp disse vinene du må dekantere for å fjerne bunnfallet, er det også disse som er de skjøre, delikate vinene som fort kan ende opp med å smake og dufte endimensjonalt av buljong hvis de får litt for røff behandling. De kan også ha litt odde dufter i det vinen åpnes, som luftes vekk med et lite opphold i karaffelen. Her handler det om å gå forsiktig frem. Ingen grunn til å lufte vinen i timesvis før gjestene kommer. Åpne heller vinen nokså tett på når du skal drikke den. La den forsiktige dekanteringen over stearinlyset bli et rituale og nyt duftreisen vinen gir.